Vedtak

Møteprotokoll frå forrige møte (08.02.2024) blei godkjent.

Vedtak

1. Kommunestyrets vedtak i sak 002/24 opprettholdes.
2. Kravet om lovlighetskontroll oversendes til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Behandling

Paul Skretting (Hå-lista) bad om at sitt framlagde vedlegg blir lagt ved i saka, og bad om punktvis røysting i kommunedirektøren si innstilling.
Arne Husveg (KONS) bad om at sitt framlagde vedlegg blir lagt ved i saka.

Ved røysting
Punkt 1
Kommunedirektøren si innstilling blei vedteke med 29 røyster mot 4 røyster (3 Hå-lista ((RH, PS, SM)), KONS).
Punkt 2
Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.

To (2) vedlegg blir lagt ved i saka når den skal sendast til Statsforvaltaren for endeleg avgjerd.

Vedtak

1. Hå kommune dekker deler av Haugstad møbel AS sine driftsutgifter for «Hubben» med kr 840 000,- for å sikre drift ut skoleåret 2023-2024. Finansiering ved bruk av ubundne midler (disposisjonsfond).

2. Forutsetningen for utbetaling er at Haugstad møbel AS skriftlig trekker tilbake oppsigelsen av samarbeidsavtalen med Hå kommune.

Behandling

Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.

Behandling

Tilrådinga frå utval for helse og velferd (20.02.2024) blei vedteke med 28 røyster mot 5 ( Sp, 2 H GDH, JHF) røyster.

Vedtak

Evalueringa tas til orientering.
Kommunestyrevedtak fra 17.02.2022 ligg fast. Klepp og Hå er vertskommunar.
Kommunedirektøren legger fram en sak om utviding av bygningsmassen på Bekkeheien. Saken kommer i god tid før budsjett blir lagt fram for 2025. Areal og kostnad må komme fram i saken.

Behandling

Sefany Mesfin (Hå-lista) fremja forslag til kommunedirektøren si innstilling:
Kommunestyrevedtak fra 17.02.2022 ligg fast. Klepp og Hå er vertskommunar.

Trond Knutsen (H) fremja tilleggsforslag til kommunedirektøren si innstilling:
Kommunedirektøren legger fram en sakom utviding av bygningsmassen på Bekkeheien. Saken kommer i god tid før budsjett blir lagt fram for 2025. Areal og kostnad må komme fram i saken.

Jeanette Lea Romslo (SV) bad om gruppemøte. Gruppemøte blei halde.

Kommunestyre tok plass att.

Ved røysting
Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.
Tilleggsforslag fremja av Sefany Mesfin (Hå-lista) blei vedteke med 19 røyster mot 14 (Sp, H, INP,Ap og KONS) røyster.
Tilleggsforslag fremja av Trond Knutsen (H) blei samrøystes vedteke.

Vedtak

Hå kommune inngår et samarbeid med alkovettorganisasjonen Av-og-til og blir en Av-og-til-kommune.
Folkehelsekoordinator blir Hå kommunes Av-og-til koordinator. Det opprettes en styringsgruppe som består av Av-og-til koordinator, SLT-koordinator, en folkevalgt, en representant fra næringslivet, en representant fra idretten, barn og familiesjef, politikontakt og kommuneoverlege i Hå.

Behandling

Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.

Vedtak

Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom kommunane Time, Hå og Klepp om fagansvarleg skogbruk blir godkjent.
Kommunestyret ber kommunedirektøren delegere myndighet og oppgaver for de nevnte områdene i vertskommuneavtalen og i samsvar med kommunelova § 20-2, andre ledd, til kommunedirektøren i Klepp kommune fra og med 01.04.2024.

Behandling

Kommunalsjef Samfunn Jan Gunnar Mattingsdal framla ein tekst som skulle ha vore med i kommunedirektøren si innstilling:
Kommunestyret ber kommunedirektøren delegere myndighet og oppgaver for de nevnte områdene i vertskommuneavtalen og i samsvar med kommunelova § 20-2, andre ledd, til kommunedirektøren i Klepp kommune fra og med 01.04.2024.

Kommunedirektøren si innstilling - med tillegg framført av kommunalsjef Jan Gunnar Mattingsdal - blei samrøystes vedteke.

Vedtak

1. Avtale med grunneier av gnr 18 bnr 3 i Hå om opsjon på innløsing av areal dels avsatt til næringsareal og dels til LNF-formål, signert 15.12.2023 godkjennes.
2. Finansiering skjer ved økt låneopptak. Salg av næringstomter går til nedbetaling av lån. Kommunedirektøren får fullmakt til å gjøre nødvendige budsjettjusteringer.

Behandling

Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.

Vedtak

Med hjemmel i plan- og bygningsloven §12-12 vedtas detaljregulering for Camp Ogna, planID 1191, med tilhørende reguleringsbestemmelser.

Behandling

Kommunedirektøren si innstilling blei samrøystes vedteke.

Behandling

Tilrådinga frå hamnestyret blei samrøystes vedteke.

Vedtak

Kommunedirektøren bes om å legge fram ei sak som drøftar plassituasjonen på Nærbø ungdomsskule. Saka bør starta i utval for oppvekst og kultur.

Behandling

Interpellasjon om plassmangel på Nærbø ungdomsskule.

I sist utvalgsmøte i oppvekst og kultur var utvalget på besøk på Nærbø ungdomsskule for å se og høre om innføringsklassene ved skolen. Nærbø ungdomsskule har over tid opplevd økt pågang av elever, spesielt på grunn av flyktningestrømmen. Dette har ført til utfordringer knyttet til plass og ressurser totalt på skolen. Musikkrom og kunst og håndsverksrom blir lagt beslag på til innføringsklassene. Det er ikke andre ledige klasserom eller grupperom som kan brukes til dette formålet andre steder på skolen. Høyre tenker at det er viktig at vi tar grep for å sikre at alle elever får en god skolehverdag.

Spørsmål:

1. Hvordan planlegger kommunen for å håndtere den økte elevstrømmen på Nærbø ungdomsskule?

2. Hvilke tiltak vurderes for å utvide skolekapasiteten og sikre tilstrekkelig plass for alle elever?

3. Hvordan kan vi best ivareta de nye elevene og de eksisterende elevene i denne situasjonen?

4. Kan modulbygg være en løsning?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede og foreslå konkrete tiltak for å løse plassmangelen på ungdomsskolen, med fokus på å sikre et godt læringsmiljø for alle elever.

Mvh 

Ingrid Opstad Njærheim

Hå Høyre

Ordføraren svara:
Representant Ingrid Opstad Njærheim stiller spørsmål kring plassbehova på Nærbø

Ho lyfter fram fire spørsmål som eg skal svare kort på:

Spørsmål:

1.Hvordan planlegger kommunen for å håndtere den økte elevstrømmen på Nærbø ungdomsskule?

Svar: Elevtalet som blir avgitt frå dei tre avgivarskulane på Nærbø er likt i år som i fjor, og det ligg an til at antall klassegrupper ved Nærbø ungdomsskule (4+4+4) blir uendra. Det ligg altså ikkje an til betydeleg auke neste skuleår. Me har endå ikkje oversikt over antal flyktningar som har behov for tilbod i innføringsklasse frå hausten 2024.

2. Hvilke tiltak vurderes for å utvide skolekapasiteten og sikre tilstrekkelig plass for alle elever?

Svar: Kommunen har per i dag ingen planar om å utvide undervisningsarealet ved Nærbø ungdomsskule. Me må likevel ha ein gjennomgang av dagens bruk og vurdere om det er andre måtar å utnytte eksisterande areal på.  

1. Hvordan kan vi best ivareta de nye elevene og de eksisterende elevene i denne situasjonen?

   Svar: Drifta er ikkje optimal, men forsvarleg.Resten av skuleåret 2023/2024 kan gjennomførast slik det er no. Til neste skuleår må me som sagt sjå på om det er andre måtar å utnytta arealet ved Nærbø ungdomsskule på. Eventuelt må me vurdere om det er betre å gi tilbod ved ein annan skule med betre plass.

2. Kan modulbygg være en løsning?

Svar: Innføringsklassane er midlertidige. Nytt modulbygg er eit kostnadsspørsmål, men og ei sak som må greiast ut av eigedomsavdelinga.

På bakgrunn av interpellasjonen vil eg be kommunedirektøren om å legge fram ei sak som drøftar plassituasjonen på Nærbø ungdomsskule.

Behandling

Spørsmål om kommunal kontantstøtte i Hå

Dagens regjering har valgt å svekke valgfriheten til småbarnsfamiliene. I lys av de nylige endringene i den nasjonale kontantstøtteordningen, hvor støtten nå utløper når barnet er 20 måneder gammelt, står Hå kommune overfor et viktig veivalg. Den nasjonale ordningen var tidligere tilgjengelig til barnet nådde to års alder. Hå kommune har allerede en kommunal kontantstøtte fra barnet er to til tre år. Med de nye endringene vil det oppstå et gap der familier ikke mottar støtte.

I denne sammenheng ser Hå KrF det som nødvendig å vurdere en utvidelse av vår kommunale kontantstøtteordning. Formålet er å sikre kontinuitet i støtten til familier, spesielt i de månedene som nå er kuttet fra den nasjonale ordningen. En slik utvidelse vil vise vårt engasjement for barnefamiliers velferd og økonomiske situasjon. Dette vil bidra til å dempe effekten av det nasjonale kuttet og gi familier i Hå kommune en reell valgfrihet.

Derfor retter jeg følgende spørsmål til ordføreren og administrasjonen i Hå kommune:

Kan ordføreren be administrasjonen om å utarbeide en sak som vurderer mulighetene og konsekvensene av å utvide dagens kommunale kontantstøtteordning til å også inkludere perioden fra barnet er 20 måneder til det fyller to år?

Olaus Trygve Bjuland

Hå KrF

Ordføraren svara:
Representant Bjuland lyfter fram regjeringa si endring i tildeling av statleg kontantstøtte. Med dagens kommunale kontantstøtteordning vil det vere fire månadar mellom den kommunale og den statlege ordninga som ikkje vert dekt.
Eg tenker det er naturleg å få ei sak til kommunestyret som vurderer konsekvensane ved at kommunen tilbyr kontantstøtte også i desse månadane.

Behandling

Gamle Underhaug fabrikk

Har fått mange tilbakemelding fra innbyggere i Nærbø, og det gjelder sikkert andre steder i Hå kommune og, at det snart blir gjordt noko med den gamle Underhaug fabrikken mitt i Nærbø sentrum.

Kjørte ein tur i Nærbøgt.blei veldig overraska når eg såg unger som kikka ut av dei knuste vindua , må det desverre sje ei ulykke før det blir gjordt nok ?

Det ligg og mykje strømledning som ikkje er sikra i bygget Det er jo trist for dei som bur i nærområdet skal sjå på dette Meiner at vi må gjer noko snart Kan ordfører ta kontakt med eiger av bygget for å få noko gjordt ?

Går det an å sikre det eventuelt på eit vis ?

Mvh. Reidar Håland

Hå lista

Ordføraren svara:
Representant Håland setter fokus på ei sak som Merethe Elin Kvia løfta opp i utval for samfunn 14.12.2023.

Svaret Kommunalsjef Jan Gunnar Mattingsdal svarte:
Det er lite handlingsrom til tvinge eiere til å vedlikeholde bygninger. Utvalget ber kommunedirektøren sjekke med andre kommuner, deriblant Stavanger kommune.

Nærbø gata er eit historisk viktig område av Nærbø sentrum. Nærbøgata med hus og industri har ein viktig historisk verdi for Hå kommune. Håland har fått mange tilbakemeldingar på at området rundt Underhaug fabrikk er usikra og kan vere farleg for innbyggarar.

Kommunen har tidlegare vore på synfaring ved gamle Underhaug fabrikk i Nærbøgata. På det tidspunktet såg me ikkje ein openbar fare for skade på personar, eigedom eller miljø.

Kommunen som plan- og bygningsmyndigheit har, i medhald av plan- og bygningsloven, anledning til å pålegge sikring av for å unngå vesentleg ulempe- eller fare for skade på personar, eigedom eller miljø. I nokre tilfelle kan kommunen også ha rett til sjølv å gjennomføre augeblikkeleg sikring.

Håland ønsker også at ordførar tek kontakt med grunneigar for å drøfte utvikling av område.

Den oppfordringa skal eg ta. Eg vil kontakte grunneigar og drøfte planane for området, og eventuelt be kommunedirektøren om ny synfaring.

Så tenker eg at det er naturleg at utval får arbeida videre med saka på bakgrunn av spørsmålet til Merethe Elin Kvia.

Behandling

Aren Husveg (KONS)
Interpellasjon vedlagt i sjølve saka.

Ordføraren svara:
Representant Husveg stiller spørsmål med undervisninga kring kjønn i Hå-skulen.
Me har den siste tida sett ein aukane debatt kring dette temaet. Og eg vil oppfordra til at me viser rausheit og bruker innestemme i møte med dette temaet.
Husveg er uroleg for om barn i Hå-skulen får ein sannferdig undervisning om kjønn.
Først tenker eg det kan vera lurt å ta utgangspunkt i kva styringsdokumenta for Hå-skulen seier. Der står det blant anna:

• Skulen skal sørga for at menneskeverdet og dei verdiane som støtter opp om det, vert lagt til grunn for opplæringa og heile verksemda.

• Skulen skal gje elevane historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at kvar elev kan ivareta og utvikla sin identitet i eit inkluderande og mangfaldig fellesskap.

• Skulen skal bidra til at elevane blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utviklar vitskapleg og kritisk tenking og handlar med etisk medvit.

For å lukkast med dette må skulen bygga eit godt, inkluderande læringsmiljø og tilpassa undervisninga i samarbeid med elevane og heimane.

Kommuneplanen til Hå står det følgjande:

• I samarbeid med heimen vil kommunen arbeida aktivt med å gje barna ein god barndom.

• Elevane skal ha ein trygg og inkluderande skule med høgt fagleg nivå.

• I aktivt samarbeid med heimen skal skulen arbeida for god motivasjon for læring.

Både i verdigrunnlaget til læreplanen og i kommuneplanen blir samarbeidet med heimen sett som eit viktig prinsipp for god læring.
Skule skal ikkje vera ein ideologisk kamparena, men ein arena for læring og meistring.
Når det kjem til tema som eksempelvis kjønn og religion er det svært viktig at skule og lærarar har eit tett samarbeid med heimen. Det betyr at skulen må ta innspel, spørsmål og bekymringar frå foreldre rundt undervisninga på alvor. Dette veit eg er viktig for skulane i Hå og eg har tillit til at lærarar i Hå-skulen tek dette samarbeidet på alvor. Det er ein grunnleggande føresetnad for å lukkast i samfunnsoppdraget til skulen.
Så må me også i dette temaet respektera at ikkje alle har same meining. Men me må alle arbeida for at alle i Hå føler seg like mykje verd og at me respekterer ulikheiter.
For min del så legger eg ein biologisk kjønnsforståing til grunn. Altså at det finnes to kjønn, og at me blir født som enten gut eller jenta. Og så meiner eg at samfunnet har gått i feil retning når det gjelder fridomen og respekten for at det er mange ulike måtar å vera gut eller jente på. Kjønnsrollene har på mange måter blitt for smale.
Eg har sjølv hatt fire jenter som har vokse opp med mobil og sosiale media som skildrar ganske stereotypisk korleis mannsidealet er og korleis kvinneidealet er. Ikkje bare beskriver det korleis idealet er, men eg har og sett korleis nokon i klassen får mange likes på for utsjånaden og nokre får få likes. Dette er ein brutal kvardag for ungdom som skal finna seg sjølv og sin retning i livet.
Eg trur at resultatet av dette er ein smal mal som mange føler dei ikkje passer inn i. Eg meiner me har ein jobb og gjera som samfunn og som foreldre. Me må væra rausare når det gjeld at me kan vera ulike og at det er normalt og fint.
Når det gjeld skulen sin rolle i dette tenker eg det viktigaste er eit godt skule-heim-samarbeid. Vi har ingen tradisjon, verken i Hå eller i Norge, for at politikarane går inn å detaljstyre undervisninga i skulane eller bestemma kva slags lærebøker som skal nyttast. I Noreg er det lærarane som pedagogar og fagpersonar som utformar undervisninga i skulane. Det prinsippet tenkjer eg at det er viktig å halda på.

Det avgjerande for å få til ein god skule er eit godt, inkluderande læringsmiljø der undervisninga blir tilpassa i samarbeid med elevane og heimane. Og eg har full tillit til at skule-heim-samarbeidet blir vektlagt og at foreldra sin stemme står sterkt i Hå-skulen. Derfor ser eg ikkje behov for ei sak til kommunestyret.

Behandling

Jonas Skrettingland (KrF) stilte spørsmål om sin habilitet etter forvaltningslova § 6 e) 2, og trådde frå utvalet.

Asgeir Pollestad tok plass som vararep.

Eit samrøystes kommunestyre fann at Jonas Skrettingland var ugild i saka.

Hå INP melder inn følgende interpellasjon:

Lyse, pristak på strøm lokalt.

INP ber Ordfører om å ta initiativ til at kommunestyret stemmer over følgende:

Hå kommune, som deleier av Lyse, ber Lyse om å utrede muligheten for salg av strøm fra Lyse direkte til sluttkunder i Hå kommune. 
Det skal ved direktesalg settes et pristak på 40 øre per kWh. Se vedlegg.

Merk at tilsvarende til vedlagt skriv er sendt til samtlige kommunestyrer som har eierskap i Lyse og hvor INP er representert, totalt 13 kommuner.

Mvh

Ove Unhammer

Vedlegg i saka.

Ordføraren svara:
Representanten Unhammer ber ordføraren om å ta initiativ til at kommunestyret stemmer over om Lyse skal utgreie moglegheita for sal av straum direkte til sluttbrukarar i Hå kommune. Ved direktesal skal det setjast ei prisgrense på 40 øre per kWh. INP har fremma dette spørsmålet i fleire av Lyse sine eigarkommunar.

Eigarskapet i Lyse har tidlegare diskutert spørsmålet om direktesal av straum til innbyggjarane. Dette har blitt avvist, mellom anna fordi staten, gjennom straumstøtteordninga til private, i praksis har innført ein maksimalpris som vernar hushalda mot dei verste prisutslaga.

Regjeringa reknar med at staten vil utbetale om lag 9,75 milliardar kroner i straumstøtte til private i 2024. Straumstøtta i 2024 betyr at staten time for time betalar 90 prosent av spotprisen over 73 øre/kWh (eks mva).

Gjennomsnittleg spotpris har hittil i år vore om lag 78 øre/kWh (eks mva). Næringslivet får ikkje straumstøtte. Lyse har difor gått i spissen for å gi næringslivet i heile Sør-Noreg tilbod om fastpriskontraktar på tre, fem eller sju år. Dette har blitt godt motteke. Aarbakke AS har omtala offentleg at dei har inngått sju års fastpriskontrakt. Ein slik kontrakt gir føreseielegheit om straumprisen for åra framover. Dette passar godt for ei bedrift som produserer heile døgnet.

Ordninga gjeld førebels ikkje for private straumkundar. Fastprisavtalar for næringslivet må tilbys på marknads- og forretningsmessige vilkår. Før staten kom på banen med straumstøtte, var det enkelte norske kommunar som valde å utbetale kontantbeløp direkte til kvar innbyggjar i kommunen; Gjerne om lag 3000 kroner pr innbyggjar. Eigarkommunar i Lyse var også inne på tanken om «kundeutbytte» gjennom kontantutbetaling.

I staden for eit slikt ekstraordinært utbytte som vart utbetalt til innbyggjarane, valde eigarane å halde fast ved strategien om å motta jamt aukande utbytte frå Lyse. Utbytta disponerast fritt og kommunane nyttar dei i velferdsproduksjon sin. I fjor blei det utbetalt 700 millionar kroner i utbytte, i tillegg til 400 millionar kroner som blei gjort opp i form av eit ansvarleg lån. I hå fekk vi utbetalt 26,5 milioner i utbytte. Og ansvarlig lån 15,16 millioner.

Oppsummert vil det for alle praktiske føremål ikkje vere mogleg for Lyse å selje straum til ein makspris på 40 øre med dagens lovverk. I denne samanhengen kan det nemnast at Lyse og andre produsenter si kraftproduksjon blir beskatta med 67 prosent av marknadsprisen, uavhengig av kva krafta blir solgt for til kundane.

Jonas Skrettingland (Krf) tok plass att i kommunestyret.

Behandling

Geir Undheim (FrP)

Ordfører

Jeg stiller meg undrende til at vi ikke får utdelt adgangskort til og komme inn i resepsjonen.

Jeg arbeider i Rogaland fylkeskommune og har fått tildelt adgangskort som gjør at jeg kommer inn på jobb og inn i Fylkeshuset. Vi kommunerepresentanter blir regnet som arbeidsgiver fikk jeg forklart på samlingen vi hadde i Egersund og i tillegg får vi lønn. Da lurer jeg på hva som er problemet med og tildele representantene adgangskort.

Jeg ber om at Ordfører kan se på dette.

Ordføraren svara:
Adgangskort

Representant Undheim ønsker seg adgangskort til Rådhuset. Dette kan kommunestyrerepresentantar få ved å kontakte politisk sekretariat. Politisk sekretariat er på generelt grunnlag svært gode til å svara på praktiske spørsmål, om dei berre får spørsmålet.

Behandling

Geir Undheim (FrP)

Ordfører

Tidligere hørte vi mye i media om blant annet barnevernssaker som ikke kom frem i Visma sikker sak.
Vi har nå fått tilbakemelding fra foreldre som flere ganger har opplevd at PPT ikke har mottatt melding fra barnehage.

Når foreldre ringer til PPT så får de til svar at barnet ikke ligger i systemet og ingen henvisning er mottatt . Dette resulterer i at det går ekstra lang tid og barn går glipp av verdifull hjelp. Barn som går i barnehage og trenger hjelp fra logoped før de skal begynne på skole blir da ekstra utsatt.
Jeg ønsker at kommunestyret får en sak på bruken av Visma flyt sikker sak i barnehage og skole og feilmarginer på dette systemet.

Ordføraren svara:
Representant Undheim stiller spørsmål med sikkerheita og tilliten til plattforma Visma. Han viser til saker i PPT.
Dette er ei viktig og relevant sak som må tas på alvor.
Fyrst til spørsmålet rundt barnevern.

Hå kommune har aldri brukt den eksterne løysninga for bekymringsmeldingar i Sikker Sak, men har i staden eigenprodusert skjema som vi sender med SvarUt. "Skandalen" med bekymringsmeldingar som forvant, bl.a. i Bergen kommune var knyta til denne eksterne løysinga som vi ikkje brukar.

Så til meldingar som blir sendt til PPT.

Kommunen har ikkje kjennskap til at tilvisingar til PPT har blitt liggande i systema. PPT har i haust og vinter mangla nok logopedar til å ta seg av saksmengda som har kome inn. Dette er no løyst. Det har blitt jobba hardt og godt, samstundes som det har vore ei krevjande tid for PP-tenesta i Hå som har opplevd ei stor auke i saksmengd.

Det er nok slik at det av og til kan oppstå misforståingar i kommunikasjonen mellom barnehage/skule, heimen og PPT. Dette kan vere tilfelle i sakene som Frp har blitt informert om. Det kan òg vere menneskelege svikt frå barnehage, skule og PPT i utføringa av oppgåver. Likevel har korkje barnehage, skule, PPT eller barnevernet rapportert om at systema ikkje verker.

På bakgrunn av dette svaret tenker eg at utval for oppvekst og kultur kan få ein grundigare orientering i eit utvalsmøte.

Behandling

Jeanette Lea Romslo (SV)

Ordfører,

Er en tynn bukse og en kortermet overdel tilstrekkelig arbeidstøy når man i hjemmesykepleien reiser rundt fra bolig til bolig, utsatt for smitte, i all slags vær og vind? Eller hvordan er det for barnehageansatte, som jobber ute store deler av dagen med barna. 

Godt tilpasset arbeidstøy er essensielt for å utføre jobben trygt og effektivt. Det er urimelig å forvente at man skal slite ut private sko og ytterklær som er nødvendig for å gjøre jobben sin. Dette handler om arbeidsmiljø, om HMS og det handler også om smittevern. 

For tjenestemottakerne er det ikke minst også viktig å kjenne igjen kommunens personale når det ringer på døra, og for eksempel hjemmetjenesten kommer. Det skaper trygghet at de som kommer på døra har en gjenkjennelig kommune-logo på arbeidstøyet. 

Det vi ofte ser ute i kommunene, er at ansatte som ikke får gode og varme nok klær og sko fra arbeidsgiver, naturlig nok supplerer med privat tøy. 

I de mer mannsdominerte yrkene ser vi i kommune-Norge at de ofte har mye bedre tilgang på egnet yttertøy som en del av arbeidstøysgarderoben, og jeg vil gjerne be ordføreren om å gi kommunestyret en liten gjennomgang av hvilke ordninger vi har for arbeidstøy her i Hå.

Er de ordningene vi har gode nok? Dekker ordningene alle nødvendige utgifter? Og er disse ordningene rettferdig fordelt mellom de ulike områdene i kommunen?

Ordføraren svara:

Representant Romslo stiller spørsmål kring arbeidsklede til kommunalt ansatte.
Den 10. februar blei det vist ein film av ein arbeider i heimesjukepleien som beskreiv på ein svært visuell måte at dei ikkje hadde tilstrekkeleg med klede til kalde dagar. avtale om arbeidsklede blei signert 01.11.22 av konstituert organisasjonssjef, HTV Delta og HTV Utdanningsforbundet, med plan om evaluering innan utgongen av 2023.
Organisasjonssjef har starta dialogen med HTV kring avtalen. Det er kome innspel som er delt med kommunalsjefane i forkant av drøftingane som skal skje i tenesteområda. Det er forventa at resultatet av evalueringa er klart i starten av mai. Avtalen skal evaluerast i kvart tenesteområde, då det er ulike behov i områda. Kommunalsjefen involverer i sitt tenesteområde og inkluderer HTV i prosessen, innan utgongen av veke 16. Organisasjonssjefen samlar det som kjem fram i evalueringa i forslag til ein ny avtale. Saka er satt opp i kommunaldirektørens leiargruppe til felles gjennomgang den 29.04.24, for å sikre rettferdig behandling mellom områda. Gjennomgang av avtalen med HTV før ein signerer ny avtale vil gjennomførast i etterkant av dette.

Hå kommune skal vere ein god kommune å arbeida i. Då skal dei tilsette ha tilgang til nødvendige arbeidsklede.