Årsplan Trekløveren barnehage

2.1 Omsorg

Alle barna i Trekløveren barnehage skal bli sett og kjenne at de blir tatt vare på hver dag. Vi ser barna innenfra. Det betyr at vi anstrenger oss for å se hva som ligger bak deres uttrykk og adferd. For et barn vil forutsigbarhet og trygge rammer alltid være det beste utgangspunkt for trivsel. I det daglige forsøker vi å lage rutiner og rammer som skaper trygghet og forutsigbarhet. Vinking om morgenen, måltid, samlinger og dagsrytme er eksempel på slike rammer. I barnehagen møter barna mange voksne. Alle barn har en kontaktperson som har et særlig ansvar for den daglige oppfølgingen. Kontaktpersonen skal se barnet, vise omsorg og kjenne barnet ekstra godt. Barnet trenger å bli anerkjent. Det betyr at vi voksne viser at vi ser og forstår barnet gjennom å hjelpe barnet å sette ord på det han/hun føler. Relasjonen til kontaktpersonen er særlig viktig i starten. Etter hvert blir det like viktig å styrke relasjonen til alle voksne som er rundt barnet slik at vi ikke skaper en sårbar situasjon når kontaktpersonen ikke er der.

2.2 Lek

Lek er den dominerende virksomhet i barnehagen. Det vil si at leken er den enkeltaktiviteten barna gjør mest av. Det er også den viktigste aktiviteten i barnehagen i tillegg til å få dekt basale behov som stell og omsorg. Leken er et mål i seg selv. Lek og undring henger sammen, og for barna er leken den beste veien til læring. Når vi gir barna gode erfaringer og opplevelser i leken har de mulighet for å få god læring ut av leken. Rammeplanen framholder at «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur.» I Trekløveren legger vi til rette for et godt lekemiljø, og god tid til lek både ute og inne. Vi voksne er aktive i barnas lek. Leken er barnas egen verden og her læres det meste på godt og vondt. Personalet skal støtte barnet slik at også vonde opplevelser gir dem noe de kan se tilbake på og kjenne på erfaringer fra. I leken kan det legges grunnlag for vennskap og læring av sosial kompetanse. Vi voksne må være aktivt tilstede i leken for å sikre at barna får positive samspilserfaringer og ikke opplever krenkelser og utestenging fra leken. Gjennom leken kan barna lære å ta andres perspektiv som er en viktig del av å utvikle empati. Til denne læringen trenger barna oss voksne som støtte-spillere. I leken kan barna bearbeide sine inntrykk og opplevelser ved å leke det de har blitt opptatt av. Ved å gi barna ulike inntrykk og opplevelser innenfor ulike tema og fagområdene, kan vi som voksne bruke leken som redskap for læring, utforskning og utvikling. Leken er barnas egen kultur som vi som voksne ikke fullt ut kan følge og forstå, men ved å være nær barna i leken kan vi lære mer om deres kultur og verden. Dette setter oss i bedre stand til å forstå barna. Rammeplan sier videre at personalet skal «fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek». Det er alltid de voksne sitt ansvar å sikre at barn ikke holdes utenfor, men lærer å leke og lærer positive samspillsmønster i leken.

2.3 Danning

Samhandlingen mellom barn og voksne skal være preget av likeverd. Med denne holdningen til barn kan vi si til dem at «jeg er bra og viktig, og du er bra og viktig!» Barnehagen skal bidra til at barna blir selvstendige mennesker som viser hensyn til andre og som deltar aktivt i egen utvikling. Vi kan ikke danne et annet menneske. Danning skjer gjennom samspill med andre. Vi blir en del av hverandre sin danningsprosess. Dialog og medvirkning er viktig for at barna skal lære å ta ansvar for seg selv og andre. Gjennom grenser, frihet og samhandling får barna det godt med seg selv og sammen med andre.

2.4 Læring

De første årene er sanseinntrykk spesielt viktig. Opplevelser barna får, kombinert med språklig stimulering, utvider forståelsen av hvordan ting fungerer og henger sammen. De voksne skal legge til rette for et godt læringsmiljø, bidra til å utvide begrepsapparatet og gi allsidige erfaringer og opplevelser.

Den aktive dialogen i hverdagsaktiviteter gir barna viktig læring. Forskning viser at dialog i barnehagen ofte er preget av at voksne stiller barna spørsmål. Det er lite stimulerende. Den opprettholdende og utvidende dialogen stimulerer språklig utvikling og gir barna viktig læring. Vi setter ord på det vi gjør, vi utvider barnas setninger og forståelse, vi lytter og forteller.

Vi skal gi barna erfaringer som er tilpasset deres alder, modningsnivå og funksjonsnivå. Vi kan la et tema strekke seg over tid; det gjør at barna både kan få inntrykk og mulighet for å uttrykke hva de har erfart. Når et tema gjentas med ulike innfallsvinkler, gir det økt mulighet for å treffe hvert enkelt barn. Pedagogisk leder har hovedansvar for det pedagogiske opplegget, men alle medarbeiderne deltar i dette læringsarbeidet.

2.5 Trygt og godt barnehagemiljø

Barnehagen arbeider kontinuerlig for fremming av et trygt psykososialt miljø, og forebygging av krenkelser og mobbing i barnehagen. Barnehagen har utarbeidet rutiner for opplæring av ansatte. Vi jobber forebyggende, og har systemer for å kunne jobbe systematisk for å avdekke og sette inn tiltak dersom det foregår krenkelser. Disse rutinene er skriftlige og tilgjengelige for alle ansatte i barnehagens HMS- system. Det er de ansattes ansvar å bygge gode relasjoner til alle barn på avdelingen.

Alle som jobber i barnehagen må følge med på at barna har det bra. Hvis en voksen vet om, eller tror at et barn blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid:

• gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang. 
• si ifra til styrer i barnehagen.
• undersøke hva som har skjedd. 
• sette inn tiltak, og lage en plan for å sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø.