7.7 Mangfold og gjensidig respekt
I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det:
«Barnehagen skal fremme respekt av menneskeverd ved å synliggjøre,
verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at
det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen
gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av et fellesskap.» (KD, 2017, s. 9).
Mangfold og gjensidig respekt handler om at alle er ulike og alle har forskjellige måter å
være på. Vi kommer fra ulike familier, fra ulike kulturer, har ulik etnisitet, legning,
dialekt og religion m.m. Det er ok å være forskjellig!
Dette ser vi igjen i Gråtassen slik:
• Barna forteller hva enn de tenker på, og vil møte forståelsesfulle voksne som er
interessert i det som blir fortalt.
• Barna får fortelle, vise fram, snakke om sin kultur og sitt livssyn.
• Barna får ta del i fellesskapet i barnehagen, både i store og små grupper.
• Vi har fokus på å være gode med hverandre, snakke om forskjellighet, følelser,
hva vi liker m.m.
• Vi legger til rette for kulturmøter (samlinger) der vi forteller om de ulike
kulturene barna i barnehagen måtte komme fra, med ulike tradisjoner og språk.
• Vi ser hvert enkelt barn og gir anerkjennelse for den de er, ved å lytte, være
nysgjerrige og tilstedeværende voksne.
7.8 Kommunikasjon og språk
I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det:
«Gjennom dialog og samspel skal barna støttast i å kommunisere, medverke,
lytte, forstå og skape meining.» (KD, 2017, s. 23).
Språkutviklingen skjer gjennom mange ulike språklige aktiviteter.
I barnehagen øver vi på språket på følgende måter:
bl.a. sang, drama, høytlesing, pekebøker, eventyr, fortellinger, telling, turtaking,
ellinger, rim og regler, data, språkgrupper, rolleleker, konstruksjonsleker, sangleker,
turopplevelser m.m.
Aktivt bruk av språket, både non-verbalt og verbalt, er svært viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. De voksne er tydelige og konkrete, de setter ord på det barna ser,
på det barna gjør og på det de tror barna føler/ opplever.
Dette vil gi barna gode forutsetninger for å tilegne seg begrepsforståelse og et godt
talespråk, og det gir også barnet større kunnskap om seg selv og trygghet på seg selv.
I barnehagen oppfordrer vi hele tiden barna til å bruke språket aktivt, det være seg alt
fra babling og lyder til de mest avanserte ord og setninger, og de voksne lytter til barna
og responderer. Dette gir mening til barnas følelser og opplevelser og det skaper en
gjensidig kommunikasjon.
Når barn sliter med uttale av lyder, gjentar vi lyden, ord og setninger riktig for på den
måten å modellere språket for dem.
I barnehagen vil vi hele tiden gå aktivt inn for å utvide barnas ordforråd og skape
større forståelse. Her bruker vi alle hverdagssituasjoner; påkledning, bleieskift,
måltider, lekesituasjoner, turer, aktiviteter, opplevelser og erfaringer vi får.
I barnehagen er det barn og foreldre som er fra andre steder og andre land. Vi viser
interesse for deres dialekt eller språk, og vil fange opp mangfoldet.
Morsmålet til et barn er svært viktig, det er et grunnlag når et nytt språk skal læres.
Flerspråklige barn har en ekstra utfordring med å lære seg to (el. flere) sett med
språk/ grammatikk. Dette krever mye av barnet, det er avansert og det tar tid!
Det er vanlig at et flerspråklig barn kommer litt senere i gang med det norske språket,
og det er også normalt at barnet i perioder blander språkene det skal lære. Barnet har
mye ”å holde styr på”, men etter hvert faller det som oftest på plass!.
For barn som har utfordringer med språket av ulike grunner, er ASK (Alternativ og
Supplerende Kommunikasjon) en måte å sikre god kommunikasjon på.
Vi bruker ASK aktivt når vi ser barn har behov for det.
I praksis innebærer det at vi bærer med oss en bunke med utvalgte bilder, som vi og
barna kan peke på for å vise hva vi for eksempel ønsker og trenger.