Årsplan Måken barnehage

2.1 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek

Lek er barnas viktigste aktivitet og også viktigste læringsarena. Personalet skal være tilstede og tilgjengelige for barna ved å støtte, delta, inspirere og oppmuntre barna til lek og legge til rette for at alle barna opplever å mestre samspill med andre barn i leken. De voksne skal ha et bevisst fokus på å se etter om noen barn blir utestengt fra lek. De voksne skal være tilstede for barna og passe på dem når de skal utforske verden, og være tilstede og trøste og vise godhet når barna trenger det (Trygghetssirkelen,)

Vi setter leken i fokus, og den skal alltid ha en sentral plass.  Lek er barnets arbeid og det aller viktigste barnet foretar seg i løpet av sin dag.

 Leken har en egenverdi og er en viktig del av barnekulturen!

 Gjennom leken utvikler barnet seg på mange områder. Den er en viktig del av sosialiserings-prosessen.  Her skapes det relasjoner og vennskap, og her lærer barnet seg viktige sosiale koder.  De er viktige for at barnet skal lykkes i å få gode relasjoner videre i livet.

Leken stimulerer språkutviklingen, og barnet får brukt fantasien og kreativiteten sin. Barnet er motorisk aktivt gjennom leken, og i tillegg utvikles barnets intelligens ved at det planlegger, diskuterer og må forstå andre barn det leker sammen med.

Gjennom leken gir barnet uttrykk for sitt inntrykk av omverdenen. Barnet leker ut følelser, skaper vennskap og lærer om verden og mellommenneskelige forhold.

Utelek og uteaktiviteter er også en del av barnekulturen og må tas vare på uavhengig av klima og geografiske forhold.

Når vi deltar i lek med barnet er det viktig å lytte til det barnet sier og tenker.

Det barnet gjør er betydningsfullt, og når barnet får se at voksne setter pris på det det gjør, er dette med på å bygge opp barnets selvfølelse.

Vi har gjort bevisste valg i forhold til dags rytmen i barnehagen, for nettopp å kunne gi barna mest mulig tid til å leke.  I respekt for leken vil vi ikke at leken skal måtte avbrytes unødvendig.  Derfor legger vi lett planlagte aktiviteter til sides dersom vi ser at barna er opptatt i god lek.  Planene våre kan heller gjøres en annen gang.

2.2 Barnehagen skal fremme danning

Dannelses begrepet er verdiorientert.

Normer, holdninger og verdier skal læres gjennom omsorg, og barna selv skal være aktive i disse samspillene.

Anerkjennelse, innlevelse og respekt er sentrale begrep. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna, og vi vil legge vekt på høflighet, god bordskikk, være snille og greie med hverandre og godta at vi er forskjellige uten å la dette få negative ytringer.

Å sette ord på følelser er viktig, og også hjelpe barna til å se de andre barna og se deres behov.

Danning er et begrep som i nyere tid har erstattet ordet oppdragelse i barnehagelovens formålsparagraf og rammeplan. 

Danning er et videre begrep som handler om alt det som er med å forme oss som mennesker.  Det kan være visjoner og satsningsområder, kristne og humanistiske grunnverdier, menneskeverd, sosial samhandling, omsorg og respekt.

 Danning er en livslang prosess.

 Den utvikles best gjennom samhandling med andre.  Det er da vi utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte, og det er da man får erfaringer og kunnskaper til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg.

2.3 Barnehagen skal fremme læring

Læring skjer i samspill med andre og er nært knyttet til lek, oppdragelse og omsorg. De voksne skal styrke barnas læring i uformelle og formelle læringssituasjoner. Læring vil alltid være preget av kvaliteten i samspillet og relasjonene mellom barna og de voksne. Samspillet skal være preget av en anerkjennende væremåte, vi skal ta barna på alvor, ta på oss ”barnas briller” og støtte og utfordre barna i deres videre læring.                      

Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek (KD, 2006).

Vi har stort fokus på leken -nettopp fordi vi vet at gjennom den skjer det læring. Ja, leken er faktisk den beste arenaen for læring!
For barn er leken indre motivert, de har det gøy i leken, de er åpne og mottakelige og dermed erfarer de og lærer de. 

Barn erfarer gjennom egne oppdagelser og problemløsninger. Vi voksne kan gå inn i leken og delta på barnas premisser, samtidig som vi har en støttende og veiledende funksjon.  Da overføres viktige ferdigheter mens barnet er i lek.

Vi støtter opp om og «pirrer» barnas nysgjerrighet ved å stille spørsmål og undre oss sammen med dem.  Vi kan også tilføre mer avanserte elementer til leken og dermed stimulere barnet til videre utvikling.

 Leken er lystbetont og læring vil derfor skje lett.

 Vi tar utgangspunkt i barnets interesser, slik at vi sammen med barnet kan undersøke, stille spørsmål og finne svar som barnet kan være tilfreds med.

Rammeplanen sier at formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlaget for nye spørsmål og søken etter viten (KD, 2017).

Leken skal også være utgangspunktet og grunnlaget for å arbeide med de syv fagområdene for barnehagene.  Fagområdene beskriver hva barna skal lære noe om i barnehagen.

2.4 Barnet skal fremme vennskap og fellesskap

For å kunne fungere godt sammen med andre, er det helt nødvendig å ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger om hvordan det mellom-menneskelige samspillet fungerer.

Man må også forstå og kunne innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i.  Dette kalles sosial kompetanse.

De første leveårene av et menneskes liv er de aller viktigste, både når det gjelder utvikling av grunnleggende ferdigheter, men også utvikling av sosiale ferdigheter.

 Tidligere ble utviklingen av sosiale ferdigheter sett på som naturlige prosesser som utviklet seg i fritt samspill med andre.

 Nyere forskning innen områdene atferdsvansker og sosial læring viser at det er nødvendig å ha et mer aktivt forhold til barns sosiale samspill. Det er mer fokus på voksenrollen og på hvordan vi som voksne, og oss barnehageansatte, kan bidra til sosial kompetanse gjennom lek og aktivitet.  

Målet er at barna skal få en god venn og kunne være en god venn, at de kan oppleve å ikke stå alene, men ha gode venner og oppleve å være en del av et fellesskap.

De sosiale ferdighetene barna må lære, handler bl.a. om å kunne:ta initiativ til lek med andre

-oppleve vennskap

-lære å holde på vennskap

-lære normer for samhandling i fellesskapet

-ta andre sitt perspektiv og kunne tenke på «de andre» sine følelser, opplevelser og meninger

-sette grenser for seg selv og respektere andre sine grenser

-finne løsninger i konfliktsituasjoner

 Det finnes mange flotte kommersielle «verktøy» som skal gjøre denne læring lettere.  Vi erfarer at de sosiale ferdighetene utvikles i enhver situasjon, gjennom hvert sekund man er i samspill med andre. 

 Derfor ser vi i utgangspunktet ikke behov for å sette av «tilrettelagte økter» for å øve spesifikt på sosial læring.  Om vi ser behov for å jobbe med sosiale ferdigheter i en større eller mindre barnegruppe, gjør vi det.

 Utvikling av sosial kompetanse er evig-varende og blir basert på livserfaringene man gjør seg.

I barnehagen legger personalet til rette for utvikling av gode sosiale ferdigheter, vennskap og fellesskap gjennom:
-å delta aktivt i lek og aktivitet med barna, - være å fysisk og mentalt til stede

-å være gode rollemodeller i samhandlingen og fellesskapet

-å støtte og veilede barna gjennom det sosiale samspillet

-å gi oppmuntring og ros av det barnet gjør eller sier i det sosiale samspillet som er bra og positivt

-å fokusere på det positive, som vi ønsker mer av, i stedet for å henge oss opp i det som ikke er like bra

-å gripe inn i konflikter barna selv ikke klarer å løse

-å fortelle om situasjoner fra hverdagen som vi kan lære av og reflektere over, for eksempel gjennom praksis fortellinger.

-å la barna oppleve ulike alders- og gruppe-konstellasjoner, slik at de blir kjent med mange barn og alle slags barn

-å ha jevnlige smågrupper der barna -og de voksne- kommer tettere på hverandre i samspillet

-å ha jevnlige fellessamlinger for alle i barnehagen for å oppleve noe fint sammen og å skape «vi-følelse», -at alle hører til her slik som de er!

 Å lære sosial kompetanse er også viktig for å motvirke problematferd;
som diskriminering, utestenging, 

2.5 Barnehagen skal fremme for kommunikasjon og språk

Språkutviklingen skjer gjennom mange ulike språklige aktiviteter. 
I barnehagen øver vi på språket på følgende måter: 
bl.a. sang, drama, høytlesing, pekebøker, eventyr, fortellinger, telling, turtaging, ellinger, rim og regler, data, språkgrupper, rolleleker, konstruksjons leker, sangleker, turopplevelser m.m.  
 

Aktivt bruk av språket, både non-verbalt og verbalt, er svært viktig for å utvikle et godt muntlig språk.

 De voksne er tydelige og konkrete, de setter ord på det barna ser, på det barna gjør og på det de tror barna føler/ opplever. 

 Dette vil gi barna gode forutsetninger for å tilegne seg begrepsforståelse og et godt talespråk, og det gir også barnet større kunnskap om seg selv og trygghet på seg selv.

I barnehagen oppfordrer vi hele tiden barna til å bruke språket aktivt, det være seg alt fra babling og lyder til de mest avanserte ord og setninger, og de voksne lytter til barna og responderer. Dette gir mening til barnas følelser og opplevelser og det skaper en gjensidig kommunikasjon.

Når barn sliter med uttale av lyder, gjentar vi lyden, ord og setninger riktig for på den måten å modellere språket for dem.  

I barnehagen vil vi hele tiden gå aktivt inn for å utvide barnas ordforråd og skape større forståelse. 

 Her bruker vi alle hverdagssituasjoner; påkledning, bleieskift, måltider, leke situasjoner, turer, aktiviteter, opplevelser og erfaringer vi får.

 I barnehagen er det barn og foreldre som er fra andre steder og andre land.  Vi viser interesse for deres dialekt eller språk, og vil fange opp mangfoldet.

Morsmålet til et barn er svært viktig, det er et grunnlag når et nytt språk skal læres.

Flerspråklige barn har en ekstra utfordring med å lære seg to (el. flere) sett med språk/ grammatikk.  Dette krever mye av barnet, det er avansert og det tar tid!

Det er vanlig at et flerspråklig barn kommer litt senere i gang med det norske språket, og det er også normalt at barnet i perioder blander språkene det skal lære.  Barnet har mye ”å holde styr på”, men etter hvert faller det som oftest på plass!.

For barn som har utfordringer med språket av ulike grunner, er ASK (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon) en måte å sikre god kommunikasjon på.  
Vi bruker ASK aktivt når vi ser barn har behov for det.  
I praksis innebærer det at vi bærer med oss en bunke med utvalgte bilder, som vi og barna kan peke på for å vise hva vi for eksempel ønsker og trenger.