Årsplan for 2025/26
Presentasjon av barnehagen
Rosktoppen barnehage er en kommunal barnehage som åpnet dørene 4. januar 2010. Den er sentralt plassert på Nærbø og har en vakker utsikt over Jæren. Barnehagen er godt tilrettelagt for å fremme barnas helhetlige utvikling – fysisk, sosialt og kognitivt.
Barna har tilgang til en rekke fasiliteter som stimulerer både lek og læring, deriblant gymsal, sløydrom, plaskebasseng og mediatek. Uteområdet består av en variert lekeapparater kombinert med naturområde i ulendt terreng, noe som gir rike muligheter for fysisk utfoldelse og naturopplevelser.
Barnehagen har kort avstand til flere attraktive turområder, som Dalabekk, Nærbø fuglepark og Jærmuseet. I tillegg disponerer barnehagen en ballbinge som ligger mellom barnehagen og kirken.
Organisatorisk er barnehagen inndelt i seks fysiske avdelinger fordelt på tre baser: Gult, Lilla og Grønt. Hver base består av to avdelinger som samarbeider tett for å skape et trygt, inkluderende og utviklende miljø for alle barn.
Innledning
Årsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, kommunens helhetsplan for omsorg (jf. punkt 1.2), samt Kvalitetsplan for barnehagen (under revidering). Planen skal fungere som et styringsverktøy for å sikre målrettet og helhetlig tjenesteyting gjennom hele barnehageåret. Den skal bidra til å strukturere det pedagogiske arbeidet, sikre progresjon og kontinuitet, samt legge til rette for refleksjon og evaluering i personalgruppen.
1. Barnehagens samfunnsmandat
Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt å fremme læring og danning som grunnlag for en allsidig utvikling.
I henhold til barnehageloven § 1 skal barnehagen bygge på grunnleggende verdier fra kristen og humanistisk arv og tradisjon, som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få mulighet til å utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen, og utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barna har rett til medvirkning tilpasset alder, modenhet og individuelle forutsetninger.
Barnehagen skal møte hvert barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede, lek og læring, og være et trygt og stimulerende sted for fellesskap og vennskap. Videre skal barnehagen fremme demokrati og likestilling, og aktivt motarbeide alle former for diskriminering, i tråd med barnehageloven § 1.
1.1 Oppvekstplan – ‘I lag om en god oppvekst’
Hå kommune har utarbeidet en overordnet oppvekstplan våren 2025 med mål om å sikre felles retning og målsetting i arbeidet med barn og unges utvikling og trivsel i kommunen. Planens visjon er «I lag om en godoppvekst», som understreker betydningen av samarbeid på tvers av fagområder og aktører.
Dette innebærer et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom opplæringssektoren, helsetenestene, foresatte og lokalsamfunnet for å ivareta barn og unges psykiske, fysiske og sosiale behov. Hovedmålet er at alle barn og unge skal oppleve tilhørighet i et fellesskap, oppleve mestring og utvikle evne til å håndtere motgang. (Planen i sin helhet er publisert på www.ha.no/rosktoppen - Nyttige lenker).
1.2 Barnehagens visjon – ‘Barnet fremfor alt’
For å virkeliggjøre barnehagens visjon – «Barnet framfor alt!» – stilles det høye krav til personalets tilstedeværelse og profesjonalitet. Barnet skal alltid være i sentrum for alt vi gjør. Hver handling, hver beslutning og hver relasjon skal ha barnets beste som utgangspunkt og bidra til dets trivsel og utvikling.
Personalet skal til enhver tid være både fysisk og mentalt til stede, by på seg selv og vise ekte følelsesmessig engasjement. Det forventes at de aktivt arbeider for å etablere og opprettholde gode relasjoner – både mellom voksne og barn, og barna imellom.
Vårt hovedmål er at barna skal utvikle hele sin personlighet. Dette oppnår vi gjennom et nært og tillitsfullt samarbeid med foreldrene, der vi sammen har et kontinuerlig fokus på mestring, utvikling og barnets beste.
1.3 Pedagogiskprofil– De mange intelligenser
Rosktoppen barnehage har en pedagogisk profil basert på Howard Gardners teori om de mange intelligenser (MI – Multiple Intelligences). Teorien bygger på en grunnleggende forståelse av at alle mennesker er født med ulike former for intelligens, og at vi lærer, uttrykker oss og forstår verden på forskjellige måter.
Intelligens handler ikke bare om akademiske ferdigheter, men om evnen til å løse problemer eller skape noe som har mening eller funksjon i samfunnet. Hvilke intelligenser som utvikles sterkest hos det enkelte barn, påvirkes av stimulering, interesse og den kulturen barnet vokser opp i.
I Rosktoppen barnehage legger vi til rette for at barnas ulike intelligenser skal få utvikle seg gjennom aktiv samhandling og varierte erfaringer. Dette forutsetter at vi møter barna som selvstendige, tenkende individer og som aktive deltakere i eget liv. De voksne skal være den «signifikante andre» – en trygg og støttende relasjon som ser, lytter og utfordrer barnet i dets utvikling.
1.4 Være sammen – sosial kompetanse og relasjonsbygging
I Rosktoppen barnehage arbeider vi aktivt med programmet ‘Være sammen’, som har utvikling av sosial kompetanse som hovedfokus. Målsettingen er å styrke barnas evne til relasjonsbygging og inkludering, slik at hvert barn opplever seg som en betydningsfull deltaker i fellesskapet. Et sentralt mål er at alle barn skal få oppleve vennskap i løpet av sin tid i barnehagen.
Programmet er et holdningsskapende arbeid som forutsetter en forpliktende felles kultur blant de voksne. Et nøkkelbegrep i denne sammenhengen er det autoritative voksenperspektivet. Dette innebærer at de voksne kombinerer varme og trygge relasjoner med tydelighet i krav og grenser. Det handler om å være en trygg voksen som både ser barnet og veileder det – med respekt, tydelighet og omsorg.
1.5 Et trygt og godt barnehagemiljø
Rosktoppen barnehage har et tydelig ansvar for å forebygge, avdekke og håndtere alle former for krenkelser og mobbing. Vi har nulltoleranse for utestenging, vold, diskriminering, trakassering og annen negativ atferd som kan skade barns trivsel og utvikling.
I henhold til barnehageloven § 41-43 har alle ansatte plikt til å gripe inn dersom et barn utsettes for slike handlinger. Alle ansatte skal være oppmerksomme og følge med på barnas trivsel. Mistanke eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt, skal umiddelbart meldes til styrer.
Barnehagen skal utarbeide en skriftlig plan, en ‘aktivitetsplan’, med egnede tiltak for å sikre barnets rettigheter og trygghet. Kommunen, som barnehageeier, har ansvar for å føre internkontroll med barnehagens virksomhet for å sikre at kravene i barnehageloven etterleves
1.6 Utviklingsområdet 2025/26
Prosessplan – ‘La leken leve’
Hovedmål:
Barnet skal få være seg selv men gi plass til andre i et trygt og inkluderende miljø.
Delmål/læringsmål for barna:
- bara skal få være seg selv og oppleve trivsel i egen hverdag
- alle barn skal oppleve å være en del av lekemiljøet i barnehagen
- barn skal oppleve gode relasjoner og vennskap
Tiltak—personalet skal…
- støtte barn i å etablere gode relasjoner og vennskap
- være aktivt til stede for å stoppe negativ og ekskluderende adferd i leken
- bruke aktivitetsplaner
- tilegne seg kompetanse på å skape et trygt og inkluderende lekemiljø
- støtte barn i sin lek, læring og utforskning
- legge til rette for lek i smågrupper/lekegrupper
- fokusere på felles opplevelser, og ha et felles leketema
– ‘Det var en gang…’
- aktivt bruke ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon)
- ta barna på alvor, barna skal bli sett og hørt
- anvende CLASS som metode for å ha fokus på samspillskvaliteten mellom voksne og barn
- bruke rommet, både inne og uteområdet, som den tredje pedagogen
- gripe tidlig inn når en oppdager barn som trenger hjelp for å følge aldersadekvat utvikling (jf. Tidlig innsats, trinn modellen og aktiv bruk av oppfølgingsplaner)
1.7 Vold og overgrep mot barn
Barn og unge utsettes for vold og overgrep. En nasjonal studie viser at én av fem barn har opplevd fysisk eller psykisk vold i oppveksten, og at 6 % har vært utsatt for seksuelle overgrep fra voksne (Hafstad & Augusti, 2019). I henhold til Rammeplan for barnehagen skal barnehagen ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, samt vite hvordan slike forhold kan forebygges og avdekkes (Rammeplan for barnehagen, s. 11).
Temaet vold og overgrep har blitt drøftet i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og deretter behandlet i Samarbeidsutvalget (SU), jf. referat fra SU-møte 01.02.2022.
Kommunestyret i Hå vedtok den 11. mai 2023 en Handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner. Planen vektlegger følgende satsingsområder:
- Forebygging og avdekking av vold
- Tverrfaglig samarbeid om hjelpetiltak
Samarbeidsutvalget har godkjent følgende plan for forebygging av vold og overgrep i barnehagen: Vold og overgrep skal være et fast tema i barnehagens pedagogiske arbeid, og dette skal forankres i årsplanen. Temaet skal tilpasses barnas alder og utviklingsnivå på følgende måte:
2–3 år: Tema om egen kropp
3–4 år: Tema om følelser
4–5 år: Tema om vold og overgrep mot barn
1.8 CLASS
Kartlegging og analyse av det pedagogiske arbeidet er et sentralt utviklingsområde i Hå kommune. Som en del av dette arbeidet har kommunen innført CLASS (Classroom Assessment Scoring System), en forskningsbasert observasjonsmetode utviklet for å måle kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn i barnehagen. CLASS benyttes for å identifisere og styrke relasjonskvaliteten i det pedagogiske arbeidet, og bygger på åtte dimensjoner som kjennetegner god samspillskvalitet (jf. Kvalitetsplan for barnehage 2021–2024).
De åtte dimensjonene i CLASS er:
1. Positivt klima:
Preget av fysisk nærhet, deling av gleder og uttrykk for positive følelser.
2. Negativt klima:
Kjennetegnes av kjefting, sinne, negativ stemmebruk, trusler og kontrollerende atferd. Dette skal man unngå.
3. Ansattes sensitivitet:
Handler om å være oppmerksom på alle barn i gruppen, samt støtte og anerkjenne barnas følelser.
4. Å ta barnas perspektiv:
Innebærer å følge barnas initiativ, fange opp og støtte deres uttrykk, ønsker og ideer.
5. Reguleringsstøtte:
Omfatter bekreftelse av positiv atferd og å sette ord på ønsket atferd.
6. Læring og utvikling:
Det legges til rette for utforskning og læring gjennom både fysisk og verbal involvering.
7. Tilbakemelding:
Det utvikles en kultur for tilbakemelding, med fokus på ønsket væremåte.
8. Språkstøtte:
Innebærer å benevne gjenstander, utdype begreper, stille åpne spørsmål og bruke ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon).
Mer informasjon om CLASS på: Trygg før 33. Psykososialt miljø
2. Barnehagensverdigrunnlag
2.1 Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg
God omsorg er en forutsetning for barns helhetlige utvikling. I vår barnehage vektlegger vi omsorg i alle ledd – fra ledelse til det daglige samspillet mellom barn og voksne. Omsorg skal være til stede i alle situasjoner: ved bringing og henting, i lek både inne og ute, under stell, i samlingsstunder, på tur og i overgangssituasjoner.
Vi ønsker å skape et miljø preget av varme, trygghet og tilstedeværelse – hele dagen, hele uken og hele året. Barna skal ikke bare erfare å motta omsorg, men også motiveres og støttes i å utvikle evnen til å vise omsorg for andre. På denne måten legger vi til rette for et inkluderende fellesskap der empati og relasjonskompetanse får vokse.
2.2 Profesjonell omsorg
Å være profesjonelle omsorgsgivere forutsetter både faglig innsikt og personlig engasjement. Det innebærer å føle genuin godhet for barna, og å ha kunnskap om deres grunnleggende behov for omsorg, lek, tilknytning og tilhørighet i et fellesskap. For å møte disse behovene på en profesjonell måte, må vi kontinuerlig utvikle vårt omsorgsrepertoar – gjennom refleksjon, forbedring av praksis og faglig oppdatering.
Det stilles forventninger til at vi er fysisk og psykisk til stede i samspillet med barna, og at vi viser følelsesmessig engasjement. Dette innebærer å by på oss selv, være nærværende og møte barna med varme og respekt. For å styrke denne praksisen, legger vi til rette for faglig refleksjon og utvikling gjennom avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager, samt deltakelse på kurs og konferanser.
2.3 Emosjonsveiledende oppdragerstil
Vi ønsker å videreføre en oppdragerstil som fremmer emosjonell kompetanse hos barna. Dette innebærer at personalet er oppmerksomme på barnets følelser og aktivt støtter barnet i å identifisere, forstå og uttrykke disse følelsene. I tillegg hjelper vi barnet med å finne hensiktsmessige løsninger på utfordringer og problemer.
Vi skal unngå å bagatellisere, fordømme, kritisere, begrense eller kontrollere barnets emosjonelle uttrykk. I stedet skal vi møte følelsene med anerkjennelse og støtte – særlig når følelsene er av lav intensitet, som for eksempel skuffelse eller frustrasjon. Barna skal få erfare at alle følelser er akseptable, selv om ikke all atferd nødvendigvis er det.
Denne tilnærmingen bidrar til å redusere stress og fremmer god psykisk helse. Den styrker barnets motstandskraft og gjør det lettere å håndtere endringer og belastninger i hverdagen. Dette gjør barna i stand til å tåle motgang.
2.4 Barnehagen skal ivareta barns behov for lek
Leken er den viktigste aktiviteten i barnehagen, og skal prege hele barnehagedagen. Gjennom lek utvikler barna sosial kompetanse, kreativitet, språk, problemløsningsevne og mestringsfølelse. Leken gir barna mulighet til å utforske ulike roller, forholde seg til andre og uttrykke seg på egne premisser.
Leken stiller store krav til personalet. Vi har et ansvar for å tilrettelegge for lek, inspirere, støtte og oppmuntre barna. Vi forplikter oss til å gi leken tid og rom, og til å ivareta barnas behov for lek i alle deler av dagen.
I Rammeplanen understrekes det at personalet skal ta initiativ til lek og bidra til at alle barn inkluderes. Lek, vennskap, sosial kompetanse og et inkluderende miljø henger tett sammen. Gjennom lek dannes vennskap, og vennskap styrker barnets selvfølelse, selvtillit og psykiske robusthet. For mange barn er nettopp vennskap en viktig grunn til at de gleder seg til en ny dag i barnehagen.
For noen barn faller lek naturlig, mens andre kan ha utfordringer med å få innpass i leken. Vi har erfart at det er nyttig å skape en felles lekeplattform for barnegruppen, for eksempel gjennom felles leketemaer. Dette bidrar til å knytte barna sammen og skaper felles referanser og engasjement.
Inndeling i mindre grupper er en effektiv metode for å stimulere lek og samspill. Dette praktiserer vi daglig. I mindre grupper blir det lettere for mange barn å finne en lekepartner og oppleve tilhørighet. Å sikre barns deltakelse i lek er også en viktig strategi i barnehagens arbeid mot mobbing.
2.5 Barnehagen skal fremme danning
Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evnen til refleksjon, selvinnsikt og ansvarlig handling. I barnehagen skjer danning i samspill med andre og i møte med omgivelsene. Gjennom trygge relasjoner, utforskning og dialog får barna mulighet til å utvikle forståelse for egne og andres handlinger, verdier og væremåter.
Gode danningsprosesser gir barna et grunnlag for å møte livet med nysgjerrighet, åpenhet og evne til kritisk tenkning. Barna lærer å forholde seg til ulike perspektiver og utvikler gradvis evnen til å ta ansvar for egne valg og handlinger.
2.6 Barnehagen skal fremme læring
Vi arbeider for at barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling.
Et tema vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Slik sørger vi for at barna bruker hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Vi arbeider for at barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Vårt fokus er at alle barn skal føle mestring hver dag.
2.7 Tidlig Registrering Av Språkutvikling (TRAS)
TRAS er et observasjonsskjema som blir brukt på alle 2, 3, 4, og 5 åringer. TRAS har ’tidlig innsats’ som mål (se punkt 2.8). Barn som strever med språk skal få hjelp så tidlig som mulig. Det er barnets pedagogiske leder som står ansvarlig for utfylling av skjema, og det blir brukt på foreldresamtaler om høsten i fra fylte to år. Kategoriene i skjemaet er: språklig bevissthet, uttale, ord produksjon, setningsproduksjon, samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet og språkforståelse.
2.8 Tidlig innsats
Tidlig innsats er i følge Utdanningsdirektoratet «… både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes.». Tidlig innsats er nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte.».
Tidlig innsats skal ha en forebyggende funksjon. Forebyggende funksjon har som mål at det allmennpedagogiske tilbudet skal tilpasse alle barns behov og forutsetninger, også når barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilrettelegging som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud (Rammeplanen s. 40).
Arbeidet med tidlig innsats krever at innsats settes i et system. Det skal planlegges, settes i verk, evalueres og dokumenteres i form av logg, referat og oppfølgingsplaner. Det kreves et godt foreldresamarbeid og samarbeid på tvers av instanser for å lykkes. Barnehagen bruker såkalt ‘Trinnmodellen’ (jf. Forvaltningsrevisjon – Hå kommune 2021).
Trinn 0:
Styrke det allmennpedagogiske arbeidet ved at personalt stadig streber etter økt nærvær. Alle barn, uansett forutsetninger, skal bli møt med respekt, de skal bli sett og hørt. Alle bekymringer skal drøftes med nærmeste leder så fort som mulig. Barnets foreldre skal så tidlig som mulig informeres.
Trinn 1: Definere utfordringene, utarbeide og sette i gang tiltak.
Trinn 2: Vurdere behovet for koordinering og innspill fra andre tjenester (PPT, Helsesykepleier/lege, Barnevernet…). Ta saken opp på et ressursgruppemøte og drøfte. Vurdere nye tiltak.
Trinn 3: Vurder behovet for mer utredning, opprettelse av ansvarsgrupper bestående av tverrfaglig samarbeid og foreldrene. Vurdere henvisning til annenlinjetjeneste. Alle punkt i rutinene skal bli loggført og dokumentert. Dokumentasjonen skal lagres i barnets mappe.
3. Medvirkning
3.1 Barn
I Rammeplanen står det at barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Personalet er svært oppmerksomme på og tar hensyn til barnas valg gjennom en barnehagedag. Barna får påvirke i ulike komiteer vi har i forkant av et arrangement som f.eks. karneval. De eldste barna - ’Toppklubben’, får utøve deres rett til medvirkning ved at personalet legger til rette for og oppmuntre til at barna kan gi uttrykk for sine syn. De får utøve demokratiske prinsipper om at flertallet bestemmer i forbindelse med valg av ulike aktiviteter.
3.2. Aldersinndelte grupper
Vi ønsker å ha mer fokus på aldersinndelte aktiviteter. Bakgrunnen er at vi ser behovet og gleden hos barna for å gjøre noe sammen på tvers av avdelingene. Gruppene har fått følgende navn:
1-åringene heter Røyskattene, 2-åringene heter Revene, 3-åringene heter Jervene, 4-åringene heter Gaupene og 5- åringene heter Ulvene.
3.3. Foreldresamarbeid
Det arrangeres foreldremøter og foreldresamtaler to ganger i året. Det velges ut FAU (foreldrearbeidsutvalg) og SU (samarbeidsutvalg) som skal fremme foreldrenes sak. Hvem som sitte i disse utvalgene blir publisert på www.ha.no/rosktoppen - Foreldresamarbeid.
Barnehagen skal legge til rette for et godt foreldresamarbeid. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldre til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom FAU og SU.
På et individ nivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkelte barns helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkt. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Både foreldrene og personalet må forhold seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte (Rammeplan kapitel 5).
4. Overgangen mellom barnehage og skole
Hå kommune har utarbeidet en plan for overgangen mellom barnehage og skole, med visjonen «I lag om en god start». Målet med planen er å sikre trygge og gode overganger for barna, gjennom tett samarbeid mellom barnehagene og de skolene barna skal begynne på (jf. www.ha.no/rosktoppen - Nyttige lenker).
Planen legger opp til årlig samarbeid mellom barnehager og skoler på Nærbø, og vektlegger god planlegging, tverrfaglig samarbeid og effektiv informasjonsflyt. Barna skal både glede seg til skolestart og oppleve en tydelig sammenheng mellom barnehagen og skolen.
I løpet av våren før skolestart skal barna delta på minst fire skolebesøk, hvor skolene arrangerer planlagte aktiviteter. I tillegg tilbyr barnehagen et eget opplegg – en «klubb» – for de eldste barna, med aktiviteter tilpasset overgangen til skole. Den heter Toppklubben.
For å sikre en best mulig overgang gjennomføres det overgangssamtaler mellom foreldre, barnehage og skole, i tråd med innholdet i planen «I lag om ein god start – Plan for overgang mellom barnehage og skule».
5. Samarbeidspartnere
Barnehagen samarbeider tett med flere faginstanser for å sikre helhetlig oppfølging av barna. Våre hovedsamarbeidspartnere er:
- Hå helsesenter, ved helsesykepleier
- Barnevernet i Hå
- Psykologisk og Pedagogisk Tjeneste (PPT)
Det gjennomføres minst fire ressursgruppemøter i løpet av barnehageåret, hvor både barnehagepersonell og foreldre kan ta opp saker for å få råd og veiledning. Disse møtene er viktige arenaer for tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats.
Retningslinjer for ressursgruppemøtene er tilgjengelige på: www.ha.no/rosktoppen - om oss
Planlagte ressursgruppemøter 2025–2026:
- 18. september 2025 kl. 08:30–10:00
- 13. november 2025 kl. 08:30–10:00
- 15. januar 2026 kl. 08:30–10:00
- 12. mars 2026 kl. 08:30–10:00
6. Praksis barnehage
Rosktoppen barnehage er en praksisbarnehage. Dette betyr at barnehagen samarbeider med utdanningsinstitusjoner, som for eksempel Universitetet i Stavanger, og tar imot studenter som er under utdanning til å bli barnehagelærere. Disse studentene har praksisperioder som en del av utdanningsløpet sitt, og barnehagen fungerer som en læringsarena hvor de får erfaring med å jobbe med barn i barnehagealder.
Vi har to praksislærere som har en veilederrolle overfor studentene. Hele barnehagen har likevel et felles ansvar for å lære studentene å bli gode pedagoger og omsorgsgivere, blant annet ved selv å være gode rollemodeller gjennom modellering.
Barnehagen har også et nært samarbeid med Nærbø ungdomsskole, Tryggheim og Bryne videregående skole, og tar imot elever i praksis. Alt dette bidrar til å rekruttere profesjonelle omsorgsgivere på sikt.
7. Trafikksikker barnehage
Hå kommune er en trafikksikker kommune, og barnehagen er derfor forpliktet til å ha trafikksikkerhet som en del av sitt opplegg. Trafikkopplæringen i barnehagen skal være en integrert del av omsorgen og det pedagogiske arbeidet.
Barna skal lære grunnleggende trafikkregler, som:
- Å stoppe ved veikryss
- Å krysse veien der det er gangfelt
- Å alltid gå mot kjøreretningen
Når vi går på tur, skal både barn og voksne bruke refleksvester. Det er også påbudt med hjelm dersom barna skal sykle i barnehagen.
Ved kjøp av transporttjenester stiller vi krav til busselskaper og drosjer om bruk av bilbelter og trafikksikker atferd.
Personalet skal kjenne til rutinene for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på tur. Barnehagen reviderer sikkerhetsrutinene ved starten av hvert nytt barnehageår. Disse rutinene behandles i Samarbeidsutvalget (SU), og den reviderte versjonen publiseres på www.ha.no/rosktoppen—Om oss.
8. Dokumentasjon og vurdering
8.1 Egenvurdering
Personalet skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Dette innebærer at arbeidet beskrives, analyseres, evalueres og tolkes i lys av øvrige planer og mål. Vurderingene skjer fortløpende og systematisk gjennom: avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager.
Målet er å sikre kvalitet og utvikling i det pedagogiske arbeidet, og å tilpasse praksis til barnehagensverdigrunnlag.
8.2 Brukerundersøkelser
Foreldre vurderer barnehagen ut fra barnehagens planer, barnas trivsel og egne forventninger. Tilbakemeldinger gis til primærkontakt, pedagogisk leder og styrer – helst i denne rekkefølgen. I tillegg kan foreldre gi innspill gjennom FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (Samarbeidsutvalget).
Vi oppfordrer til at tilbakemeldinger rettes direkte til den det gjelder, slik at vi kan sikre god dialog og rask oppfølging.
Annen hvert år gjennomføres det også en standard digital brukerundersøkelse. Resultatene fra denne blir grundig analysert i pedagogiske ledermøter, personalmøter, samt i FAU og SU, og brukes aktivt i arbeidet med å videreutvikle barnehagen.
8.3 Eier
Kommunen som eier vurderer barnehagens virksomhet ut fra barnehagens årsmeldinger, økonomirapporter, foreldreundersøkelser, tilsynsrapporter m.m.
9 Planleggingsdager (barnehagen stengt):
- 15. august 2025
- 14. november 2025
- 07. april 2026
- 15. mai 2026
- 14. august 2026