1990
Det blir sett av 300 dekar med areal til industri mellom Varhaug og Nærbø. Formålet er å spara landbruksjord og å skapa arbeidsplassar.
1998
Tilkomst til industriområdet i Kviamarka blir regulert. Kommunestyret vedtek at Jæren fjernvarme skal skipast, og at det skal satsast på alternative energikjelder i kommunen.
1999
Regulering av industriområdet Kviamarka startar, og det vert laga planar for tilkomst. Kommunen deltek i eit forprosjekt saman med fagmiljøet, for å vurdera moglegheiter og rammevilkår for lokalisering/etablering av veksthus i Hå kommune med noko bruk av fjernvarme.
2000
Regulering av industriområdet Kviamarka pågår. Kommunen og fagmiljøet tek initiativ til vurdering av moglegheiter og rammevilkår for etablering av veksthushage i Hå kommune, med basis i noko bruk av fjernvarme. Det har meldt seg interesserte grunneigarar i Grødalandsområdet.
Det vert planlagt regulering og samarbeid med Rogland Protein sine planar i området i år 2001.
2001
Regulering av industriområdet Kviamarka pågår, og planar for ny tilkomst blir starta opp. Reguleringsplan for eit område lokalisert ved ny veg til Kviamarka industriområde, er under utarbeiding. Prosjektet har eiga styringsgruppe og Norsk Varme vil avklara investeringane sine ved Norsk Protein på Grødaland i løpet av våren 2002. Rammevilkår for energi/areal vil vera avgjerande for nyetablering i området.
2002
Rådmannen skriv i årsmeldinga at næringsmiddelindustrien har utvikla seg betydeleg i kommunen, og trekk fram at dette er eit område kommunen vil spissa merksemda si mot. Derfor er ei prioritert oppgåve i 2002 å legga til rette for næringsmiddelindustri i Kviamarka.
Reguleringsplan for Grødalandshagane- veksthushage er planlagt ferdig i mars 2003. Prosjektet har eiga styringsgruppe og Norsk Varme sin energisentral på Grødaland vil bli ferdig hausten 2003. Lyse Gass planlegg gass i området i løpet av 2005.
2003
Det blir arbeidd for tilrettelegging av næringsmiddelindustri i Kviamarka. I tillegg blir det arbeidd for vidareutvikling av Hå næringshage og Hå veksthushage.
2004
Prior og Jærkylling opnar dei nye anlegga sine med om lag 250 tilsette i Kviamarka. Hå kommune har i løpet av nokre få år blitt ein av dei største næringsmiddelkommunane i landet. Kommunen held fokuset vidare på dette arbeidet.
Avløpsleidning frå Kviamarka ned til nytt reinseanlegg på Grødaland, blir gjort ferdig. Det vert bygd ny hovudforsyning for vatn frå Tvihaug.
2005
Hå er den største næringsmiddelkommunen i landet.
2006
Mange års systematisk arbeid har gitt resultat. Hå er indrefileten i matfylket. Matproduksjonen er på 4,5 milliardar kroner. 2000 er tilsette i landbruk og matindustri. Utfordringa blir å legga så godt til rette at Hå kommune vert det naturlege førstevalet når konsernstyre bestemmer seg for utviding eller nybygg. Det blir teke initiativ til etablering av ein eigen industriinkubator for næringsmiddel knytta til Kviamarka i samarbeid med SIVA/fylkeskommunen. Det blir også starta utgreiingsarbeid og tilrettelegging for etablering av biogassanlegg/gjødselhandtering/energi i samarbeid med landbruksnæringa.
2007
Prima Jæren opnar nytt slakthus i Kviamarka.
Det blir gjennomført eit forprosjekt for etablering av biogassanlegg og jordforbetringsanlegg på Grødaland industriområde. Prosjektet blir godt motteke av både miljø- og landbruksmyndigheter.
Tine vedtek å etablera det nye stormeieriet sitt i Kviamarka, og det blir i tilknytning til dette også starta arbeid med å få etablert eit nytt stort veksthusanlegg. Det blir også arbeidd med å legga til rette for felles infrastruktur- og energiløysningar for anlegga i Kviamarka og Grødaland som vil gi viktige klima- og energieffektar.
Rådmannen skriv i årsmeldinga at CO2-handtering vil bli ei kommunal oppgåve framover, og at Kviamarka truleg vil bli ein klimapark i nasjonalt format som er CO2-nøytral. Rådmannen peikar også på at miljøproblematikken vil bli sentral framover.
2008
Tine kjøper ei tomt på cirka 125 dekar i Kviamarka for bygging av nytt stormeieri. Miljøgartneriet kjøper areal som grenser inn til næringsområdet for bygging av det største veksthusanlegget i Noreg, med cirka 70 dekar veksthus. Området vert regulert, og byggearbeidet startar opp.
Reguleringsplanar for næringsvegen og drivhus ved Kviamarka og Grødaland næringsområde blir vedtekne.
Forum for miljø- og energisamarbeid i Kviamarka vert etablert i 2008. Kommunen er ein aktiv pådrivar for denne etableringa som omfattar Tine, Prima Jæren, Jærkylling, Miljøgartneriet, Hå kommune, Jæren Everk og Miljøgartneriet.
Kommunen arbeider for å få til togstopp i Kviamarka, gjerne kombinert med fleire avgangar til Varhaug.
Det vert planlagt investeringar i bedriftsetableringar og kommunal infrastruktur på Grødaland for cirka 1,6 milliardar kroner.
Det pågår framleis utgreiingsarbeid for etablering av biogassanlegg, jordforbetringsanlegg og energi på Grødaland industriområde. Hovudutfordringane er knytte til framtidig organisering, pris/bruk av gjødsel og investerings- og støttenivå. Opphavleg kostnadsnivå er 350 millionar kroner.
2009
Hå kommune deltek i Forum for miljø- og energisamarbeid i Kviamarka, som kommunen var aktiv pådrivar for å få etablert i 2008. Samarbeidet har så langt resultert i positive miljøinvesteringar. Miljøgartneriet med sine cirka 77 dekar med veksthus blir teke i bruk rundt årsskiftet 2009/10.
Det pågår for tida investeringar i bedriftsetableringar og kommunal infrastruktur i Kviamarka for ca 1,5 milliardar kroner.
2010
Kommunen tek initiativ til etablering av pilotprosjektet Kviamarka Matakademi i samarbeid med fylkeskommunen som også held fram i 2011. Arbeidet fokuserer på fagopplæring, omdømmebygging i næringsmiddelindustrien og vil skje i tett samarbeid med bedriftene i Kviamarka og det matfaglege miljøet i regionen i tillegg til Jærmuseet.
Hå Biopark as har lagt sitt arbeid med å etablera eit biogassanlegg på is som følgje av manglande statleg finansiering. IVAR vil arbeida vidare med eit anlegg i mindre målestokk i 2011 i tett dialog med kommunen.
Solør Bioenergi vil etablera eit nytt forbrenningsanlegg basert på fornybar energi (treflis) for distribusjon gjennom Jæren fjernvarme AS sitt nett som er planlagt frå Grødaland til Nærbø og seinare til Varhaug.
2011
Det er ledig cirka 25 dekar areal for næringsmiddelindustri på Kviamarka.
Vassleidning mellom Kviamarka og Nærbø blir stort sett lagt ferdig i 2011.
Kommunen er engasjert i Ipark innovasjon som samarbeider tett med Måltidets hus og andre regionale og nasjonale matmiljø. Spesielt gjeld dette konkrete utviklingstiltak for bedriftene i Kviamarka. Det blir arbeidd med å få til ei fastare organisering av arbeidet med Matakademiet og gjennomføring av pilotprosjekt.
IVAR tek opp igjen arbeidet med å etablera nytt biogassanlegg på Grødaland. IVAR samarbeider tett med kommunen/Jæren fjernvarme i utviklingsfasen, og ikkje minst for å sjå på miljømessige synergieffektar/bruksområde, spesielt knytt til fornybar energi.
Det er oppstart for bygging av ny fjernvarmeleidning mellom Kviamarka og Nærbø sentrum. Planen er å ferdigstilla leidningen i god tid før det gamle meieriet til TINE i Nærbø sentrum skal leggast ned. Produksjon av fjernvarme vert planlagt flytta til det nye meieriet til TINE i Kviamarka, når det gamle meieriet avslutter drifta. Parallelt med fjernvarmeleidningen frå Kviamarka, vert det og lagt ned nytt vannrøyr til Hå kommune, nytt vannrøyr til TINE fram til Skjærpe, røyr for fiber for både Lyse og Telenor, i tillegg til røyr for ny framtidig høgspentkabel til Nærbø transformatorstasjon.
2012
Tilhøva ved utarbeiding av ny reguleringsplan blir lagt til rette for realisering av IVAR sitt biogassanlegg med byggestart i 2013. IVAR arbeider tett med kommunen/Jæren fjernvarme og verksemdene i Kviamarka for å vurdera miljømessige synergieffektar/bruksområde knytt til fornybar energi. Det blir planlagt nytt fjernvarmerøyr, i første omgang frå Grødaland til Kviamarka. Kommunen vil at ei slik fjernvarmegrøft blir samordna med etablering av gang/sykkelveg og veglys til Kviamarka. Jæren Fjernvarme samarbeidar med Solør Bioenergi om å sjå på ulike løysingar.
Det blir inngått påsleppsavtalar (kloakk) for dei fleste næringsmiddelbedriftene på Varhaug, Kviamarka og Grødaland. Ein viktig del av desse avtalane er å fastlegga maksimalgrenser for ulike faktorar i avløpsvatnet. Men den viktigaste delen av revisjonsarbeidet gjeld likevel det haldningsskapande arbeidet for det daglege arbeidet i bedriftene. Det er svært viktig at bedriftene har rutinar som sikrar at avtalte påsleppsgrenser ikkje blir brotne med påfølgjande problem for reinseprosessen på Grødaland. For å sikra at det blir halde fokus på problemstillinga, blir det lagt opp til at påsleppsavtalane skal reviderast kvart år.
IVAR slit med å klara å oppnå reinsekrav på utsleppet frå kloakkreinseanlegget på Grødaland. Dei søker og får auka utsleppsløyvet. Dei startar også arbeidet med å bygga ut reinseanlegget etter det nye løyvet.
Det store leidningsprosjektet mellom Kviamarka og Nærbø vert fullført.
Fredrik Refvem
2013
Det nye TINE Meieriet Jæren tek over, etter ein lengre vellykka prøveperiode, permanent leveranse av fjernvarme frå Kviamarka til Nærbø på den nye fjernvarmeleidningen. Det gamle meieriet til Tine i Nærbø sentrum, avsluttar fjernvarmeproduksjonen 7. juni 2013 kl. 0830.
Tomta til IVAR sitt nye biogassanlegg på Grødaland, kalkulert til 530 mill. kroner, blir opparbeidd i 2013 for byggestart januar 2014.
IVAR har framleis problem med å oppnå reinsekrava på utsleppet frå kloakkreinseanlegget på Grødaland.
2015
IVAR sitt nye biogassanlegg på Grødaland er klar til prøvedrift.
Det blir jobba aktivt med utnytting av fornybar energi i samarbeid mellom bedriftene, Jæren fjernvarme og andre aktuelle energileverandørar.
2016
I januar inviterte Hå kommune i samarbeid med lokale bedrifter i Hå og Det norske måltid over 150 personar til lunsj. Arrangementet får namnet "Smaken av Hå". Hå kommune viser seg fram som matkommune i matfylket gjennom eit variert måltid basert på mat frå kommunen. Målet med arrangementet er å synleggjera mangfaldet i arbeidsplassar som er i primærnæringa og foredlingsindustrien.
Tine søker om installasjon av elektrodekjel for å kunna optimalisera energiutnyttinga. TINE Meieriet Jæren ønsker å installera ein elektrodekjel for produksjon av damp. Dette for å optimalisera bruken av allereie tilgjengeleg elektrisk kraft i Kviamarka framfor bruk av naturgass.
2017
Smaken av Hå blir utvida til Smaken av Jæren. Alle kommunane på Jæren inviterer over 150 personar til lunsj i samarbeid med lokale bedrifter på Jæren.
Det blir tilrettelagt gang- og sykkelveg mellom Båden og Kviamarka og sett opp lys langs heile strekninga frå fylkesveg 158 frå Skjerpevegen inn til Kviamarka.
Tine set i gang drift av elektrodekjel for produksjon av damp.