Åse Anda, Ingebjørg Une Hagen, Cathrine Alice Liberg, Line Prip, Bjørn Ransve, Zdenka Rusova og Erik Solheim

Hå gamle prestegard har siden 2018 presentert en serie utstillinger med tema rundt de ulike grafiske teknikkene. FETT – planTRYKK er den tredje i serien og viser fram arbeider innen litografi og monotypi av sju norske kunstnere.

Litografi (av gresk 'stein' og 'skrive') er en grafisk trykketeknikk, opprinnelig med stein som bunnmateriale, men senere også metallplater. Den litografiske teknikken bygger på prinsippet om at fett og vann avstøter hverandre. Bildet tegnes, males eller sprutes direkte på bunnmaterialet, fortrinnsvis en kalkstein, med et spesielt fettholdig medium. Deretter prepareres steinens overflate for å feste bildet til steinen. Vannet vil støtes bort fra de fete partiene og resten av overflaten forblir våt. Når fettholdig trykksverte valses på overflaten, vil denne bare feste seg til de fete partiene. Deretter legges fuktig papir på steinen som så kjøres gjennom litopressen under kraftig trykk. Kvaliteten på litografiene blir vanligvis ikke forringet ved mange trykk, så teknikken er derfor egnet til å trykke store opplag

Monotypi, monotrykk, monoprint eller engangstrykk er en grafisk teknikk som gir ett enkelt trykk i motsetning til vanlige grafikk som gir flere trykk fra samme plate. Slike engangstrykk er framstilt ved at en maler bildet med trykkfarge direkte på en plate av glass eller blankpolert metall eller ved at platene blir valset inn med en tjukk farge som kan tegnes i med pinner, pensler, hendene, filler eller annet. Platen blir så trykt av på et papir i fortrinnvis en kobbertrykkspresse. Vanligvis kan det bare tas ett godt trykk, så for å få flere avtrykk, må bildet males på nytt.

Erik Solheim (1960) I sitt arbeid søker Solheim mulighetene grafikk har som medium og som et redskap for å uttrykke og videreføre personlige erfaringer. Litografiet er den grafiske teknikk og det medium han fortrinnsvis har valgt som sin fremstillingsmetode. Ved å benytte nyanser av farger og forløpninger ønsker Solheim å skape et dynamisk rom og han tiltrekkes av teknikkens sensibilitet, presisjonsnivå og muligheter. Han er driftsansvarlig og underviser ved litografiverkstedet på KHiO, Kunsthøgskolen i Oslo.

Åse Anda (1954) Andas arbeid kan ses som forskningsbasert og prosessuelt. Et uttalt mål i kunstnerskapet er å flytte grensene for hva som kan regnes som grafikk.Gjennom ulike grafiske teknikker undersøker hun farge og fargenes persepsjon. Grafikkens vesen tiltaler Anda, det å aldri ha helt kontroll. Det åpner opp for det uforutsigbare underveis i arbeidet, slik at selve prosessen også utmerker seg som en motor i prosjektene. Anda har atelier på Tou Scene i Stavanger.

Cathrine Alice Liberg (1988) Gjennom sin kunstneriske praksis, som er hovedsakelig grafikkbasert, utforsker Liberg spørsmål knyttet til den kinesiske diaspora (utvandring) og diasporisk minne. Hun refererer direkte til sin egen mors kinesiske slekt, og er spesielt opptatt av hvordan hun, som norsk etterkommer, bearbeider, tolker og mistolker minnene og kulturen som er blitt videreført til henne.Gjennom sine litografiske portretter funderer Liberg over ulike kulturelle oppfatninger om fotografiets relasjon til liv og død. Liberg tok sin Master ved KHiO, Kunsthøgskolen i Oslo og deltok på Høstutstillingen i 2019.

Ingebjørg Une Hagen (1956) Ingebjørg Une Hagen sitt kunstnerskap er preget av et vedvarende engasjement for økologi, natur og dyrevern. Arbeidene setter søkelys på menneskenes verdisyn, der dyr og natur ofte må underordnes økonomiske interesser og på konsekvensene dette medfører for livet på planeten. De siste årene har kunstneren arbeidet med en serie prosjekter med insekter som hovedmotiv. Ingebjørg Une Hagen jobber eksperimentelt med monotypi (fra glassplate), ofte trykt på silkepapir. Trykkene bearbeides til collager i to og tre dimensjoner. Hagen er første amanuensis i tegning på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Line Prip (1972) Between Worlds er en installasjon som består av litografi trykket på plastfolie. Trykkene er montert hengende i rommet slik at det er mulig å bevege seg rundt verket og inn mellom trykkene. Fordi materialet er gjennomsiktig forflytter trykkene seg i forhold til hverandre når man beveger seg rundt i rommet. Overlappingen og forskyvningen gjør at det dukker opp nye bilder avhengig av hvor man befinner seg. Prip holder på med sin Mastergrad ved KHiO, Kunsthøgskolen i Oslo.

Zdenka Rusova (1939) Rusova regnes som en av Norges mest markante kunstnere, primært innen tegning og grafikk, men også innen maleri. Rusova har utviklet et sterkt personlig billedspråk, som har gått fra et figurativt billedunivers med motiver fra sirkuslivet beslektet med tjekkisk surrealisme til et stadig mer abstrakt uttrykk som har klare referanser til kroppens deler. Zdenka Rusova kommer opprinnelig fra Tsjekkia og hadde sitt første opphold i Norge i 1967. Kunstneren har hatt enorm innvirkning på den norske kunstscenen, både som kunstner og som den første kvinnelige rektor ved Statens Kunstakademi.

Bjørn Ransve (1944) Ransve regnes som en av de mest betydningsfulle kunstnerne i sin generasjon. I løpet av sin karriere har Ransve markert seg innenfor maleri, tegning og grafiske trykk (spesielt litografi). Det er ikke enkelt å fastsette et entydig formspråk eller stil hos Ransve da det har vært typisk for ham at han hele tiden utforsker nye formspråk, klassiske figurasjoner, mer tegneserie-aktige figurasjoner og etter hvert helt abstrakte bilder. I utstillingen viser kunstneren et utvalg nonfigurative litografier. Uttrykket er enkelt og minimalistisk.

Utstillingen står t.o.m 15. mars